#22 sosiale medier og ekkokamre – hadde de en finger med i spillet?
#22 sosiale medier og ekkokamre – hadde de en finger med i spillet?

#22 sosiale medier og ekkokamre – hadde de en finger med i spillet?

#22 SOSIALE MEDIER OG EKKOKAMRE – HADDE DE EN FINGER MED I SPILLET?

Vi lever i et samfunn der store deler av informasjonen og de nyhetene vi mottar, dukker opp via digitale plattformer og sosiale medier. De har blitt en sentral aktør i samfunnet, og hver eneste dag benytter vi ulike medier og kommunikasjonskanaler for å holde oss oppdatert, kommunisere med hverandre og dele øyeblikk. En kan jo tenke at de sosiale mediene kun fører med seg positive, praktiske og verdifulle konsekvenser. Eller?  

Den siste tiden har vi dessverre sett eksempler på hendelser der digitale plattformer er blitt misbrukt. En av de verre episodene kan knyttes til angrepet på den amerikanske kongressen tidligere i år, der hatefulle ytringer og voldelige demonstrasjoner førte til at flere mennesker mistet livet. Men, hva forårsaket egentlig denne hendelsen? Kan sosiale medier ha spilt en rolle i angrepet og kan demonstrantene ha vært påvirket av de såkalte ekkokamrene?

KONGRESSEN ANGRIPES

6.januar 2021, dagen USA ønsket Joe Biden velkommen som ny president, ble den amerikanske kongressen stormet og angrepet av voldelige demonstranter. I dagene før disse opptøyene hadde daværende president Donald Trump oppfordret sine støttespillere til å møte opp i Washington DC for å protestere mot valgresultatet og ta tilbake det han selv kalte «det stjålne valget». Demonstrantene som møtte opp var alt annet enn fredfulle, og gikk til angrep på politiet med ulike våpen og plasserte to rørbomber i bygget. De voldelige sammenstøtene førte til at flere ble såret og fire mennesker mistet livet. Til tross for at Trump aldri direkte ytret at kongressbygningen burde stormes, har flere uttalt at det var han som «tente ilden» blant demonstrantene (Kolberg og Andersen 2021). 

UTESTENGT FRA TWITTER 

Oppfordringene om å møte opp og demonstrere foran den amerikanske kongressen delte Trump på sin Twitter-konto, der han på dette tidspunktet hadde rundt 88 millioner følgere. Etter å ha delt flere meldinger og oppfordringer som kan sies å ha hatt en nærmest direkte tilknytning til de voldsomme opptøyene, valgte Twitter å utestenge Trump fra mediekanalen permanent. Dette førte til at alle den tidligere presidentens meldinger ble slettet, i tillegg til at han mistet sitt mest brukte kommunikasjonsverktøy. Twitter begrunnet utestengelsen med at meldingene var av den karakter der det var sannsynlig at de kunne inspirere og påvirke andre mennesker til å gjenskape de voldelige handlingene som fant sted ved Kongressen (Darrud 2021). 

Bilde hentet fra NRK.

ER SOSIALE MEDIER OG EKKOKAMRE EN DÅRLIG KOMBINASJON?

Trumps twitter-meldinger er et av flere eksempler på at sosiale medier kan benyttes, ikke bare til å spre informasjon i rekordfart, men også skape såkalte ekkokamre. I et av mine tidligere innlegg skrev jeg om dette fenomenet, og det er ikke til å legge skjul på at effekten av ekkokamre fortjener en gjentagelse når det snakkes om hendelsene i og utenfor den amerikanske kongressen. 

Begrepet ekkokammer bygger på en metaforisk beskrivelse av et rom der ekko produseres eller forsterkes. Ordet beskriver situasjoner der ideer, meninger eller informasjon understøttes og forsterkes gjennom konstant repetert kommunikasjon innenfor en avgrenset gruppe (Næss og Tørdal 2017). Fordi det allerede eksisterer en tro om at de meningene som gruppen har skapt er de rette, vil oppfatninger, kunnskap eller fakta som bryter med konsensus i gruppen bli sett bort fra i et ekkokammer. Dette fører ofte til en sterk polarisering mellom ulike grupper i samfunnet.

Den amerikanske forskeren Renee DiResta mener det voldsomme angrepet på den amerikanske kongressen viser den virkelige effekten av ekkokamre som oppstår på nett og i sosiale medier. Flere av Trumps tilhengere opprettet lukkede forum og grupper i sosiale medier der de delte tanker, meninger og følelser om det urettmessige valget, hvordan de skulle ta seg inn i kongressbygningen og hvilke våpen de skulle ta med seg. Slike avgrensede grupper drar nytte av sosiale mediers algoritmer, og skaper ekkokamre der alternative og motstridende synspunkter har vanskelighet for å få plass (Egeberg 2021). 

I dette tilfellet hadde ekkokamrene i de sosiale mediene en spesielt sterk innvirkning på demonstrantenes politiske meninger og oppfatningen av demokratiet i samfunnet. Ifølge Eli Pariser krever et demokrati at befolkningen kan se ting fra hverandres synspunkt, og at fakta, kunnskap og informasjon deles slik at alle er like informerte. Det hevdes at det demokratiske prinsippet bygger på at meninger blir bedre om de brytes mot hverandre, og at ekkokamre kan svekke dette (Dvergsdal og Orgeret 2020). Angrepet på den amerikanske kongressen er derfor et levende bevis på at sosiale mediers algoritmefunksjoner kan skape destruktive og usunne ekkokamre, og at kombinasjonen av disse fenomenene i verste fall kan føre til tapte menneskeliv. 

Bilde hentet fra NRK

OPPSUMMERING

Stormingen av kongressbygningen har av flere blitt omtalt som et av de mørkeste øyeblikkene i det amerikanske demokratiet. Bruken av sosiale medier og digitale plattformer skapte grobunn for ekkokamre som påvirket både individer og samfunnet på verst tenkelig måte. Men, den digitale og teknologiske utviklingen vil aldri stoppe opp, og for å unngå slike hendelser i fremtiden vil det derfor være hensiktsmessig å bruke ressurser på å forstå og sette seg inn i de sosiale medienes utrolig sterke påvirkningskraft. Angrepet på den amerikanske kongressen bør av den grunn være advarselen vi trengte for å snu denne ødeleggende trenden. 

Marthe

KILDER

4 Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *