#8 blokkjeder og kryptovaluta – mulighetenes teknologi?
#8 blokkjeder og kryptovaluta – mulighetenes teknologi?

#8 blokkjeder og kryptovaluta – mulighetenes teknologi?

#8 BLOKKJEDER OG KRYPTOVALUTA – MULIGHETENES TEKNOLOGI?

Den digitale og teknologiske reisen vi har vært med på sammen med foreleser og professor Arne Krokan er snart over, og han benyttet denne forelesningen til å gi oss et innblikk i blokkjedeteknologi og kryptovaluta. Det sies at denne teknologien kan komme til å løse elementære utfordringer vi står overfor i samfunnet i dag, og spesielt der tillit til myndigheter og organisasjoner er mangelvare, vil en kunne tjene mye på å ta i bruk blokkjedeteknologi. Men hva er egentlig en blokkjede, hvordan fungerer den og hvilke muligheter og utfordringer er knyttet til dette teknologiske fenomenet?

Blokkjeder

Begrepet blokkjede kan virke både komplisert og noe innviklet, men enkelt forklart kan en blokkjede sammenlignes med en logg eller «regnskapsbok» som består av flere blokker med informasjon. I hver blokk lagres det ulike mengder data, som regel finansielle transaksjoner, som senere linkes til hverandre ved hjelp av kryptografi (Deloitte u.å.). Hver eneste blokk er basert på den forrige blokken, som igjen er basert på blokken før (Kvalheim 2018). Dette danner en sammenhengende kjede med blokker, som er bygget opp av transaksjoner, data og informasjon, derav navnet blokkjede (Lie og Øverby 2020). 

Transaksjoner i en blokkjede foregår direkte mellom to parter, og kan for eksempel være en overføring av valuta mellom to personer. (Lie og Øverby 2020). I det øyeblikket transaksjonen blir initiert vil den bli lagt til en blokk. Når denne blokken er fylt opp av transaksjoner, blir den deretter distribuert og validert av et nettverk kalt «minere». Etter valideringen legges denne blokken til i blokkjeden, og transaksjonen vil dermed være gjennomført. For å sikre transaksjonene i blokkjeder er en avhengig av digitale signaturer, nærmere bestemt kryptonøkler (Lie og Øverby 2020). Illustrasjonen under viser hvordan en transaksjon i en blokkjede utspiller seg. 

Skjermdump Store norske leksikon 

Ifølge Lie og Øverby (2020) er blokkjeden, eller «regnskapsboken», både desentralisert og digitalt distribuert, i tillegg til at den ikke administreres av en sentral administrator. På grunn av dette vil det derfor være mulig å både registrere, spore og synliggjøre alle digitale transaksjoner, og all informasjon vil være tilgjengelig for de involverte aktørene. Dersom det blir utført endringer eller lagt til nye elementer, vil de involverte få beskjed om dette, i tillegg til at endringene som utføres må godkjennes av alle parter for at prosessen kan fortsette. På denne måten blir blokkjeden en uavhengig revideringsinstans som kan lagre transaksjoner på en verifiserbar måte (Lie og Øverby 2020), samtidig som tredjeparter som saksbehandlere, jurister og banker blir utelatt. (Deloitte u.å.).

En blokkjede kan sies å være immun mot endringer av data eller informasjon som allerede er lagret i «regnskapsboken» (Lie og Øverby 2020). Fordi valideringsprosessen, som nevnt tidligere, låser blokker sammen ved hjelp av kryptografiske koder, vil det i teorien være praktisk umulig å forandre, manipulere eller erstatte de historiske dataene (Flateland og Robbestad 2019). Et slikt system vil være spesielt godt egnet dersom det for eksempel oppstår situasjoner hvor det er manglende tillit til de som administrerer og kontrollerer dataene (Lie og Øverby 2020). 

Enkelt forklart skal en blokkjede «skape tillit, fjerne eventuelle tredjeparters involvering, samt verifisere og lagre nødvendig fakta i alle former for transaksjoner på en trygg måte.» (Deloitte u.å.).

Blokkjeder, kryptovaluta og Bitcoin

Blokkjedeteknologi har lagt grunnlaget for flere typer bruk og muligheter, og det hevdes at denne teknologien har stort potensiale på mange ulike områder i samfunnet (Heggernes 2020, 201). Kryptovaluta regnes som den mest kjente bruken av blokkjeder (Lie og Øverby 2020), og enkelt forklart er kryptovaluta digital valuta som benytter kryptografi for å kunne sikre og beskytte transaksjoner (Heggernes 2020, 201). Når det først snakkes om kryptovaluta, er det nærmest umulig å komme unna Bitcoin og dens aktualitet.

Bitcoin ble lansert i 2009, og regnes som den opprinnelige kryptovalutaen. Allerede på 90-tallet begynte eksperimenteringen med blokkjedeteknologi, men Bitcoin var altså først ute med å presentere et åpent og desentralisert nettverk (Rammen 2021). Både Bitcoin og blokkjedeteknologien som den bygger på, ble oppfunnet av Satoshi Nakamoto. Dette navnet er mest sannsynlig et pseudonym, og frem til nå er det fortsatt usikkert om det er et individ eller en gruppe som opererer under navnet. Lanseringen av Bitcoin for litt over ti år siden ble begynnelsen på en verdensomspennende kryptovalutabevegelse, og i dag finnes det flere ulike typer kryptovaluta, blant annet Ethereum og Ripple XRP. De ulike variantene er alle svært forskjellige, med sine unike nøkkelegenskaper. Felles for alle er at de bygger på blokkjedeteknologi, og at de fører med seg både muligheter og utfordringer for samfunnet. 

Muligheter

Det sies at blokkjeder, som nevnt ovenfor, vil kunne påvirke samfunnet i stor grad de kommende årene. Dette gjelder spesielt bransjer der økonomiske transaksjoner står sentralt, men også i helsesektoren og offentlig sektor er det forventet at blokkjeder vil kunne ha en betydelig påvirkning (Deloitte u.å.). Ifølge denne artikkelen fra Deloitte kan blokkjeder bidra til å øke effektivitet, sikkerhet og personvern, i tillegg til å gi sikrere og mer pålitelige IT-systemer. Blokkjedeteknologien kan også fungere som et «skjold» mot det artikkelen betegner som «uønsket innblanding fra eksterne aktører» (Deloitte u.å.)

Innenfor eksempelvis helsesektoren vil blokkjedeteknologi kunne bidra til å minimere avvik i sykehusjournaler, og samtidig øke graden av dokumentasjonstransparens. Hver gang du som pasient behandles hos fastlege eller på sykehus samler det seg opp en del informasjon, både i form av resepter, prøvesvar, røntgenbilder eller sykemeldinger. Om all denne dokumentasjonen blir transparent, altså gjennomsiktig, vil helsevesenet kunne bli presset til å gjennomføre grundige og gjennomtenkte vurderinger. I tillegg vil informasjonen, om den føres inn i blokkjeder, være tilgjengelig for ikke bare sykehuset, men også pasienten. Dette kan være svært gunstig dersom man for eksempel skal møte en ny lege, og er nødt til å ha med seg denne dokumentasjonen (Deloitte u.å.).

Blokkjeder kan også brukes til å opprette det som kalles «smarte kontrakter». Dersom en blokkjede programmeres til å utføre en handling i det øyeblikket bestemte kriterier er oppfylt, vil man kunne benytte slike kontrakter ved for eksempel kjøp og salg av eiendom (Lovett 2018). Det vil også være mulig å sikre at bistandspenger blir administrert på rett måte. Dersom det er avsatt midler til eksempelvis helse, mat eller utdanning, vil man, ved hjelp av blokkjeder, kunne forhindre korrupsjon, spore betalingene som er øremerket bistand, og samtidig spare både tid og ressurser på å forsikre seg om at pengene brukes etter den hensikten de skal (Deloitte u.å.). 

Utfordringer

Der det finnes muligheter vil det også kunne oppstå utfordringer, og blokkjedeteknologi er intet unntak. Fordi en blokkjede bygger på åpenhet og transparens velger mange å opptre anonymt eller under et pseudonym. Dette har ført til at enkelte grupper i samfunnet har sett sitt snitt til å bruke blokkjeder, da spesielt kryptovaluta, til å utføre ulovlige handlinger (Lovett 2018). Hvitvasking av penger, kjøp av narkotika og finansiering av kriminell virksomhet er blant lovløshetene som er koblet til blokkjedeteknologien (Heggernes 2020). Fordi politi og etterforskningsgrupper ikke kjenner identiteten til de som utfører disse handlingene på grunn av anonymitet, vil det også være problematisk å holde noen rettslig ansvarlig (Lovett 2018).

I tillegg til ulovlig virksomhet, pekes det også på det faktum at det er mennesker som både designer og administrerer blokkjeder. På grunn av dette vil det alltid være en mulighet for at det skal kunne oppstå risikoer knyttet til feil bruk eller feil koding, og rutiner og kontroller vil derfor være av elementær betydning (Flateland og Robbestad 2019). Blokkjeder og blokkjedeteknologien er fremdeles under utvikling, og det vil derfor være viktig å understreke at teknologi under utvikling i de aller fleste tilfeller er knyttet til en form for risiko (Flateland og Robbestad 2019).

Oppsummering

Blokkjeder og kryptovaluta er begge svært interessante og fascinerende teknologiske fenomener. De byr på både muligheter og utfordringer, og i en jungel full av nye, spennende og kanskje litt skremmende teknologiske utviklinger, har de virkelig funnet sin plass. Enkelte går så langt som å kalle blokkjeder mulighetenes teknologi. Hvordan denne teknologien vil påvirke oss og samfunnet vi lever i vil bare tiden vise, men en ting er sikkert, dette er ikke det siste vi har hørt fra blokkjeder og kryptovaluta. 

Marthe

Kilder

One comment

  1. Kim

    Hei Marthe!

    Dette var et flott innlegg 🙂 Du har forklart grundig hvordan blockchain fungerer, men samtidig greid å forklare det slik at det er lett for alle å forstå. Fint at du også har drøftet både fordeler og ulemper. Blockchain er ofte sett på som revolusjonerende, hvilket betyr at blockchains negative konsekvenser ikke blir snakket så mye om. Det er derfor flott at du har greid å trekke det inn her!

    Veldig godt skrevet og masse lykke til videre med bloggingen 😀

Legg igjen en kommentar til Kim Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *