#7 filterbobler og ekkokammer – kan man vri seg unna?
#7 filterbobler og ekkokammer – kan man vri seg unna?

#7 filterbobler og ekkokammer – kan man vri seg unna?

#7 FILTERBOBLER OG EKKOKAMMER – KAN MAN VRI SEG UNNA?

Digitale tjenester, friksjonsfrie samfunn, nettverksøkonomi og sosiale medier. Dette er de sentrale begrepene i det nye digitale nettsamfunnet, og disse fenomenene har til sammen gitt oss forbrukere muligheter i det uendelige. Ikke bare kan vi shoppe via tastaturet, høre på musikk og se filmer uansett hvor vi befinner oss, vi kan også møte nye mennesker, dele erfaringer og kommunisere med hverandre fra hver vår side av jorda. Alt takket være digitaliseringen og de digitale hjelpemidlene. Filterbobler og ekkokamre er fenomener som, ifølge foreleser Arne Krokan, har dukket opp som et resultat av den stadige digitale utviklingen. Men hvordan oppstår disse fenomenene, hvilke konsekvenser vil de ha for samfunnet og samfunnsutviklingen, og er det mulig å unngå å havne i en filterboble?

Filterbobler

En filterboble defineres ifølge Store norske leksikon som «en systematisk, individuelt tilpasset avgrensning av informasjon og opplevelser på internett som kan føre til ensretting og stagnasjon hos enkeltbrukere eller grupper.» Denne «boblen» oppstår i det øyeblikket en algoritme begynner å sortere ut og filtrere informasjonen du som forbruker søker etter. Algoritmene tar utgangspunkt i dine digitale fotspor, hva du tidligere har søkt på, sett på og hørt på, og viser deg kun de søkeresultatene som samsvarer med disse elementene. Ifølge Krokan (2019, 91) vil slike anbefalingsalgoritmer i stor grad avgjøre hva som når vår oppmerksomhet. Dette betyr at all den informasjonen og kunnskapen som er tilgjengelig på det store nettet, aldri vil kunne se dagens lys i ditt søkefelt.

Begrepet filterboble ble først gjort kjent av den amerikanske forfatteren Eli Pariser i 2011, da han publiserte boken The Filter Bubble: What the Internet Is Hiding from You (Dvergsdal og Orgeret 2020)Han beskriver effektene av filterbobler i samfunnet, og peker på hvilke konsekvenser som kan oppstå dersom ulike samfunnsgrupper blir fanget i sine egne filterbobler. Egne synspunkter blir stadig forsterket, og kunnskap som ikke korrelerer med disse oppfatningene stenges ute. Om en ikke blir eksponert for kunnskap, ideer eller meninger som utvider ens syn på verden og det samfunnet vi lever i, kan resultatet være både skadelig og ødeleggende. Som en forlengende arm av begrepet filterbobler, dukker fenomenet ekkokammer opp. 

Ekkokammer

Begrepet ekkokammer bygger på en metaforisk beskrivelse av et rom der ekko produseres eller forsterkes. Ordet beskriver situasjoner der ideer, meninger eller informasjon understøttes og forsterkes gjennom konstant repetert kommunikasjon innenfor en avgrenset gruppe (Næss og Tørdal 2017). Fordi det allerede eksisterer en tro om at de meningene som gruppen har skapt er de rette, vil oppfatninger, kunnskap eller fakta som bryter med konsensus i gruppen bli sett bort fra i et ekkokammer. Det blir på denne måten svært vanskelig for alternative og motstridende synspunkter å få plass, noe som kan føre til en sterk polarisering mellom ulike grupper i samfunnet. 

Ekkokammer kan også legge til rette for spredning av usann og uriktig informasjon, det vi gjerne kaller «fake news» (Næss og Tørdal 2017). Falske nyheter har en tendens til å dukke opp i forbindelse med politikk og demokratiske valg der en ønsker å påvirke og influere opinionen. Dette har vi sett flere tilfeller av, blant annet i amerikanske valgkamper de siste årene. Samtidig viser mediebildet at det stadig dukker opp falske nyheter på andre samfunnsområder. Når slik usann kunnskap spres og sirkulerer ukritisk i sosiale medier, kan det by på store utfordringer. 

Konsekvenser

Konsekvensene av algoritmer, filterbobler og ekkokamre er mange, og de påvirker flere aspekter av samfunnet vårt, både på godt og vondt. Digitale markedsførere er blant de som kan oppnå en positiv effekt av disse fenomenene. 

Som forbruker er en (for det meste) opptatt av å ta gode, fornuftige og rasjonelle valg når det kommer til innkjøp av nye varer eller tjenester. For å kunne ta disse valgene er det, ifølge Krokan (2019, 92), nødvendig at informasjon om de ulike alternativene og valgmulighetene man har er lett tilgjengelig. For å kunne hjelpe oss på veien til å finne det «perfekte» produktet, bruker digitale markedsførere ofte anbefalingsalgoritmer som skal gjøre både vår og deres jobb enklere. Algoritmene skreddersyr våre søkefelt, og tilpasser resultatene slik at de matcher våre preferanser på en prikk. En anbefalingsalgoritme vil basere seg på det du har søkt etter, sett på og handlet tidligere, og deretter vise deg produkter som ligner på det du har vist at du liker fra før (Krokan 2020, 48). På denne måten gir de markedsførerne muligheten til å tilpasse annonser og reklame, og dermed drive både målrettet og lønnsom markedskommunikasjon. 

Å hjelpe deg til å finne det rette produktet er en ting, men hva skjer når disse algoritmene er med på å skape falske nyheter og ideologiske holdninger, og i verste fall bidrar til å forvrenge vår forståelse av verden? 

Filterbobler og demokrati

Vi lever i et samfunn der store deler av informasjonen og de nyhetene vi mottar, dukker opp via digitale plattformer og sosiale medier (Dvergsdal og Orgeret 2020)Når du klikker på, deler og liker nyhetsartikler som popper opp på Facebook og Twitter, påvirker det hvilke nyheter du vil få opp i feeden din senere, samtidig som innholdet i artiklene kan ha en innvirkning på dine politiske meninger og oppfatningen av demokratiet i samfunnet.  

Ifølge Eli Pariser krever et demokrati at befolkningen kan se ting fra hverandres synspunkt, og at fakta, kunnskap og informasjon deles slik at alle er like informerte. Det hevdes at det demokratiske prinsippet bygger på at meninger blir bedre om de brytes mot hverandre, og at filterbobler og ekkokamre kan svekke dette. (Dvergsdal og Orgeret 2020). Sammen med algoritmene vil filterboblene kunne ødelegge systemet ved å kapsle oss inn i våre egne bobler og tilby det Pariser kaller «parallelle, men separate universer.» Ifølge en artikkel fra Farnam Street kunne man se effekten av dette både ved Brexit-avstemningen og ved det foregående amerikanske presidentvalget. Store deler av befolkningen i de to landene ble som følge av algoritmer, filterbobler og ekkokamre, fullstendig isolert fra alternative meninger og synspunkter fordi de utelukkende mottok informasjon som bekreftet deres oppfatning av valget. Spesielt amerikanerne ble utsatt for store mengder «fake news» under presidentvalget. Når du da befinner deg i et ekkokammer, der alle har de samme meningene og oppfatningene som deg, vil det være vanskelig å vite hva som er rett og galt. Dette er ikke bare negativt for innbyggerne og samfunnet, men for hele demokratiet. 

Er det mulig å unngå filterbobler?

Filterbobler og ekkokamre byr på både muligheter og utfordringer, og det kan sies at de negative konsekvensene tynger mer enn de positive. Det kan derfor være interessant å se på mulighetene for å unngå å havne i en filterboble. Ifølge artikkelen fra Farnam Street, kan man stikke hull på flere av disse boblene om en bare anstrenger seg en smule. 

For det første vil det være en fordel å lese aviser, nyhetsartikler og publikasjoner som ønsker å gi et bredt spekter av perspektiver. Det kan også være en fordel å lytte til podcaster og følge med på blogger som hevder å gi et rettferdig og balansert syn på verden. Å fokusere mer på utdanning, i forhold til underholdning, er også en mulighet som trekkes frem i artikkelen. Til slutt hevdes det at bruk av inkognitofunksjoner når vi «surfer på nettet», sletting av søkehistorikk og det å unngå å logge inn på ulike brukerkontoer også vil gjøre filterboblenes jobb vanskeligere. Dette er selvfølgelig enklere sagt en gjort, og dersom du i utgangspunktet ikke vet at du er fanget i en filterboble, vil det være enda vanskeligere å gjøre noe med det.

Oppsummering:

I lys av den stadige utviklingen av teknologi og digitale tjenester, kan en si at anbefalingsalgoritmer, filterbobler og ekkokammer vil kunne påvirke både individer og samfunnet i lang tid fremover. Til tross for at finnes både positive og negative konsekvenser knyttet til disse fenomenene, vil det være tilnærmet umulig å unngå de. Påvirkningskraften er betydelig, og alt vi snakker om, leser om, hører på og ser på vil i en eller annen form bære preg av å ha vært gjennom et «filtreringsprogram». Å forstå at dette er en realitet, og at det vi ser rundt oss ikke er alt som finnes, vil kunne minne oss på å ta filterbrillene av i ny og ne. Som Eli Pariser så fint sier det; 

«By constantly moving the flashlight of your attention to the perimeter of your understanding, you enlarge your sense of the world»

Marthe

Kilder:

4 Comments

  1. Hei Marthe, og takk for superbra innlegg!
    Det er så fint å lese det du skriver fordi du tar det videre enn perspektivene i forelesningene, finner nye interessante kilder og bruker disse på en god måte. Det er morsomt også for meg å lese studentblogger når du leverer på denne måten.
    Designmalen for bloggener fin, men den har litt dårlig kontrast på skriften så du kan vurdere om du evt vil endre denne.
    Stå på videre Marthe, du er god, men —the limit is the sky 🙂
    Hilsen fra Arne

  2. Kim

    Hei Marthe!

    Kjempe flott innlegg 🙂 Her er jeg veldig enig med Arne. Kildebruken din er helt knall. Du viser til kilder på eksempler hele veien, bruker gode eksempler og forklarer hvordan man potensielt kan jobbe i mot anbefalningsalgoritmene for å få innhold som belyser flere perspektiver. God lengde på teksten er det også + du har kontroll på tekst- og innholdsstruktur. Fortsett med det gode arbeidet og lykke til videre med bloggingen 😀

  3. Pingback: #22 hvilken rolle spilte sosiale medier og ekkokamre i angrepet på den amerikanske kongressen? – marthe ryengen

  4. Pingback: #22 sosiale medier og ekkokamre – hadde de en finger med i spillet? | DIG2100 (2103)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *