#5 kan man 3D-printe seg til forbedret livskvalitet?

#5 KAN MAN 3D-PRINTE SEG TIL FORBEDRET LIVSKVALITET? 

Teknologi og alle dens muligheter er fortsatt sentrale begreper når vi beveger oss vekk fra kunstig intelligens, maskinlære og roboter, og over til additiv tilvirkning og 3D-printing. 3D-print-teknologien er ikke et nytt fenomen, men fagområdet har fått fotfeste og utviklet seg i et raskt tempo de siste årene. Det sies at denne utviklingen vil kunne ha stor betydning for industriell produksjon, og at den kan gi nye, bedre og mer effektive muligheter for industrien. Professor og foreleser Arne Krokan benyttet forelesningen til å gi oss et bedre innblikk i hva 3D-printing egentlig er, og hva en slik teknologi kan brukes til. De ulike bruksområdene og konsekvensene som følger av denne teknologien er svært interessante, og i avsnittene under vil jeg se nærmere på noen av disse. 

3D-print

3D-printing, også kalt additiv tilvirkning, klassifiseres ifølge SINTEF, som en produksjonsteknologi i rask vekst, og 3D-print-prosessen skiller seg tydelig fra den tradisjonelle bearbeidingen av materialer. Ifølge Store norske leksikon går den tradisjonelle bearbeidingsprosessen ut på å bygge ulike komponenter ved å skille spon fra et arbeidsstykke. For å kunne 3D-printe en gjenstand eller et objekt benyttes derimot en teknikk der det tas utgangspunkt i en tredimensjonal modell og en programvare med instruksjoner om hva som skal produseres. Disse instruksjonene sendes deretter til 3D-printeren som utfører arbeidet og bygger ulike objekter i et fast materiale. 

Det finnes både enkle og mer avanserte 3D-printere, men felles for alle er at de skaper og produserer gjenstander gjennom en prosess der materialet som benyttes fester seg på overflaten lag for lag. Flere ulike materialtyper kan tas i bruk i denne prosessen, og man har sett at både plaststoffer, metaller, legeringer, næringsstoffer og biologisk materiale kan anvendes. Fordi 3D-printere har evnen til å produsere ulike komponenter med en avansert indre og ytre geometri, som tradisjonelle bearbeidingsprosesser vil ha vanskeligheter med å fremstille, er det knyttet store forventninger til den muliggjørende 3D-print-teknologien. 

Muligheter og bruksområder

Ifølge Krokan er mulighetene og bruksområdene innenfor 3D-printing mange. Til tross for at teknologien brukte tid på å få fotfeste og etablere seg, har man nå funnet flere ulike bransjer og industrier der denne type produksjonsteknologi kan benyttes, og den har allerede rukket å utvikle seg i et titalls retninger. Industridesign, arkitektur og modellbygging, i tillegg til helsesektoren og fly- og bilindustrien, er eksempler på bransjer som allerede benytter seg av 3D-print-teknologi. Produkter til privat bruk er også med i dette selskapet. Bare tenk deg hvordan det vil føles å printe sine egne sneakers eller sin egen sykkel, eller hva sier du til et 3D-printet instrument? Til og med hus og hytter er det nå mulig å printe ved hjelp av 3D-teknologi. 

Dette er alle eksempler på gjenstander som kan gjøre livet enklere og mer funksjonelt. Særlig innenfor helsesektoren, da nærmere bestemt ortopedi, har man nå mulighet til å forbedre livskvaliteten til mennesker med nedsatt funksjonsevne ytterligere ved hjelp av 3D-printing. 

3D-printet livskvalitet

I 2017 ble verdens første håndprotese, 3D-printet i titan og hard plast, og styrt av hydraulikk i tillegg til elektronikk, produsert i Norge. Det norskutviklede selskapet Hy5 sto bak utviklingen av protesen som skal kunne gjøre håndbevegelser mer naturlige og funksjonelle, samtidig som protesen er lett og gir et tryggere og mer robust grep. 

Bakgrunnen for å produsere håndproteser ved hjelp av 3D-printing var, ifølge daglig leder Christian Stray, todelt. For det første er teknologien som brukes i håndproteser svært kostbar, og ved hjelp av 3D-print-teknologi kan produksjonen gjøres både rimeligere, raskere og mer fleksibel. I tillegg til dette kan protesene, ved hjelp av teknologiplattformer som samler inn data om brukere fra hele verden, kunne produseres lokalt. Man vil da kunne nå ut til et globalt publikum, men samtidig beholde arbeidsplasser og arbeidskraft i Norge.  

«Uten mulighetene som ligger i 3D printing hadde vi aldri klart å utvikle et så godt produkt, så raskt, og med så lite kapital. En 3D-printer kan printe ut 100 titan-fingre i løpet av en natt. Med denne teknologien har vi mulighet til å nå ut til det globale markedet på sikt»

Individuelle behov og muligheten til å utvikle proteser som er skreddersydd for kundene er også en av grunnene til at Hy5 valgte å benytte seg av 3D-printing. Flere brukere ønsker å sette sitt særpreg på protesen, og ved hjelp av 3D-print-teknologien har man anledning til å gi hver enkelt bruker en unik og annerledes protese. Dette kan på sikt øke håndens funksjonalitet og redusere plager knyttet til materialbruk, i tillegg til at livskvalitet i stor grad kan forbedres. 

Konsekvenser

Mulighetene ved 3D-printing er mange, og proteser produsert med denne teknologien representerer bare en av flere positive løsninger. Med tanke på bærekraft, klima og miljø vil 3D-print også kunne være et godt alternativ i flere bransjer. Virksomheter vil for eksempel kunne spare både tid og penger på en mer effektiv produksjon. Det vil ikke oppstå like store mengder materialsvinn, og man behøver ikke like mye lagringsplass. Utvikling av en slik teknologi legger også til rette for etablering av nye arbeidsplasser, spesielt på nasjonale og lokale plan. 

På den andre siden kan 3D-print-teknologien også by på utfordringer og negative konsekvenser. Krokan trekker blant annet frem våpenproduksjon som et av de mest kritiske punktene innenfor 3D-printing. Hvordan skal man for eksempel kunne forhindre at befolkningen printer sine egne våpen? Dette viser hvordan 3D-printing som teknologi kan utfordre og gjøre det vanskelig å håndheve og regulere loven.

Det vil også være rimelig å tenke at der nye stillinger opprettes og utvikles som følge av 3D-print-teknologien, vil også flere arbeidsplasser bli erstattet, og mange kan oppleve å bli arbeidsledige. Dersom all produksjon blir gjort lokalt eller nasjonalt, vil for eksempel underleverandører, fabrikker og andre aktører kunne risikere og gå konkurs. 

Til slutt vil jeg legge til at utvikling av all ny teknologi bærer med seg både fordeler og ulemper, og dersom man ikke prøver og feiler, vil man aldri få det til. Foreleser Krokan la ved et sitat av Gudmund Hernes i vår siste forelesning som jeg mener passer perfekt til dette temaet, og som kan beskrive teknologisk utvikling på en meget passende måte; 

«Den som har begge beina på jorda står stille»

Marthe

Kilder:

• Aftenposten
• Arne Krokan
• Deloitte
• SINTEF
• Store norske leksikon