#4 smarte løsninger eller foruroligende utvikling?
#4 smarte løsninger eller foruroligende utvikling?

#4 smarte løsninger eller foruroligende utvikling?

#4 SMARTE LØSNINGER ELLER FORUROLIGENDE UTVIKLING?

Ny uke betyr ny forelesning, og kunstig intelligens, dens relevans og aktualitet var tema også i denne forelesningen. Etter tidligere å ha diskutert maskinlære, roboter og de mange mulighetene kunstig intelligens gir, brukte foreleser og professor Arne Krokan denne gangen tid på å gi oss en dypere forståelse av hva kunstig intelligens egentlig er. Han forklarte også hvilke muligheter, begrensninger og etiske utfordringer som er knyttet til utviklingen av denne teknologien. Kunstig intelligens er et fagområde i rask vekst og som følge av en slik fremgang oppstår det flere sosiale konsekvenser, både positive og negative. Man kan derfor spørre seg om kunstig intelligens kun byr på smarte løsninger som vil gjøre fremtiden og livene våre enklere og mer effektive, eller om teknologien rett og slett bare er skremmende og til slutt vil ta over og erstatte jobbene våre?

Kunstig intelligens

Kunstig intelligens (KI) handler i stor grad om å utvikle teknologi som lar maskiner og roboter ligne mer og mer på mennesker, ikke bare med tanke på intelligens, men også i forhold til menneskelig bevegelsesmønster. Forskere innenfor dette feltet skaper datasystemer som skal kunne lære av egne erfaringer og forbedre disse presentasjonene, det vil si at de skal være adaptive. De skal også, basert på dette, være i stand til å løse komplekse og omfattende problemer i ulike situasjoner. Man legger her vekt på at systemene skal være autonome, det vil si at de skal kunne løse oppgavene de står overfor uten kontinuerlig hjelp fra mennesker.

Kunstig intelligens deles gjerne i to deler, generell og spesialisert KI. Ifølge teknologirådet er forskjellen mellom disse to delene i stor grad knyttet til oppgaveløsning. 

«Generell KI viser til systemer som utviser samme fleksibilitet i læring og problemløsning som mennesker i ulike og vidt forskjellige oppgaver. Spesialisert KI søker å løse spesifikke oppgaver, som for eksempel å gjenkjenne ansikter i bilder.»

Generell KI ligger ifølge flere forskere og fagpersoner mange tiår frem i tid, men det er ikke til å legge skjul på at utviklingen av maskinlæring, som spesialisert KI baseres på, virkelig har fått opp tempoet den siste tiden. I mitt forrige innlegg skrev jeg om kunstig intelligens og flere av denne teknologiens bruksområder. Jeg satte spørsmålstegn ved når man kan se for seg at kunstig intelligens vil ta over og erstatte jobbene våre, og om vi bør være bekymret for fremtiden vår. Etter å ha sett nærmere på generell og spesialisert kunstig intelligens, i tillegg til å ha hørt foreleser Krokan fortelle om hvilke muligheter kunstig intelligens gir oss, kan det tenkes at en hverdag fylt av selvkjørende busser, førerløse taxier og tog uten lokførere er nærmere enn vi kanskje tror. Autonome og selvkjørende fremkomstmidler er et svært interessant tema, og noe jeg ønsker å se nærmere på, og drøfte konsekvensene av, videre i dette innlegget. 

 

Selvkjørende fremkomstmidler

Ifølge Krokan er selvkjørende biler, busser, tog og til og med båter noe man ikke behøver å se langt inn i fremtiden for å oppdage. Det finnes allerede flere eksempler på varianter av disse fremkomstmidlene i samfunnet, og antallet øker hver eneste dag. Både Tesla, Audi, Volvo og BMW er blant bilprodusentene som har satset på selvkjørende teknologier. Tankesmien RethinkX mener 95% av all amerikansk transport vil bestå av autonome biler innen 2030, og ifølge Krokan finnes det i dag flere titalls kinesiske selskaper som produserer selvkjørende biler. Det kom også frem i Krokans forelesning at en av følgene ved å bruke kunstig intelligens i kjøretøy vil redusere utslipp fra biler med 90%, og at kostnadene ved å eie en bil kan reduseres med opptil 40%. Disse tallene er oppsiktsvekkende, og man kan jo begynne å lure på hvordan dette i det hele tatt er mulig, og hvilke andre konsekvenser slik teknologi kan by på. 

En selvkjørende bil består ifølge Elements of AI av en kombinasjon av flere ulike teknologier. Den skal være i stand til å ta smarte og risikofrie valg i det som fort kan bli et komplisert, sammensatt og krevende trafikkbilde. Den må være utstyrt med sensorer og datasyn som avdekker mulige hindringer og blokkeringer, i tillegg til at den skal kunne planlegge den mest hensiktsmessige ruten fra A til B. Om denne teknologien fungerer slik den skal, vil systemet som styrer bilen i utgangspunktet være mer pålitelig enn mennesker. Dette vil kunne forbedre trafikksikkerheten betydelig, og gjøre veiene tryggere for alle. Effektivitet knyttet til logistikk vil også forsterkes dersom ulike kjøretøy automatiseres. Man vil da ha muligheten til å fokusere på at systemene fungerer slik de er ment, og samtidig spare penger og tid på å kjøre dem selv. 

 

Arbeidsledighet og trafikkulykker

Effektivitet, sikkerhet, kostnadsbesparelser og redusering av miljøskadelige utslipp er bare et utvalg av en rekke positive konsekvenser ved førerassisterende systemer i ulike fremkomstmidler. Transport er en svært essensiell del av hverdagen vår, og det vil på bakgrunn av dette derfor være nødvendig å ikke bare se på de positive aspektene, men også hvordan denne utviklingen kan påvirke samfunnet negativt. Hva vil for eksempel skje med arbeidsplassene som er knyttet til transportyrker? Og kan vi egentlig stole på at selvkjørende biler er det tryggeste alternativet og at de ikke vil kunne forårsake ulykker? 

Diskusjonene rundt de negative konsekvensene knyttet til selvkjørende teknologi er mange, og det finnes flere grunner til at autonome biler og busser ikke bare bringer med seg gode nyheter. Yrkessjåfører vil risikere å stå uten jobb dersom tungtransport knyttet til for eksempel logistikkjeder blir automatisert. Bussjåfører, lokførere og taxisjåfører er også i gruppen av mennesker som kan oppleve å bli arbeidsledige som en følge av selvkjørende fremkomstmidler. 

Til tross for at flere mener trafikksikkerheten vil bli betydelig forbedret med automatiserte biler og busser, er også mange skeptiske til denne teknologien. Etter at Volvo og Uber i 2016 inngikk et samarbeid om utvikling, testing og verifisering av flere prototyper av selvkjørende biler, har det blitt registrert hele 37 ulykker blant disse bilene, inkludert en dødsulykke. Undersøkelser gjennomført av J.D. Power, gjengitt i denne artikkelen, viser også at tilliten til automatiserte biler er relativt beskjeden. 71% frykter tekniske feil, 57% er bekymret for forsøk på hacking av systemet, og 55% er usikre på hvem det juridiske ansvaret vil falle på ved en eventuell ulykke. Det vil på bakgrunn av dette kunne sies at det ikke kun er positive konsekvenser knyttet til selvkjørende systemer. 

 

Er det mulig å forutsi fremtiden?

Til tross for at selvkjørende teknologi allerede er i bruk flere steder i verden, er det vanskelig å forutsi hvordan fremtiden vår kommer til å se ut, og i hvilken grad livene våre vil endres og påvirkes. Noen arbeidsplasser forsvinner, andre vekkes til live. Noen av løsningene kunstig intelligens driver frem er smarte, effektive og kostnadsbesparende, andre er skremmende og foruroligende. Uansett hva som skjer og hva utfallet blir, vil denne teknologiske reisen absolutt være verdt å følge med på. 

Marthe

Kilder:

4 Comments

  1. Denne dukket opp i Linkedinfeeden min Marthe og jeg må si at jeg liker det jeg leser. Du tar utgangspunkt i forelesningene og følger opp tematkken gjennom egen utforsking av flere kilder, og det er en fin måte å lære på. Jeg synes du skriver godt, har fin struktur og du er flink til å oppgi kilder og inspirasjon, så dette er en fin start på fagbloggen din!
    Lykke til videre!
    Hilsen fra Arne

  2. Kim

    Hei Marthe!

    Veldig bra innlegg – igjen! Jeg liker godt perspektivet du har bestemt deg for i dette innlegget her. Selvkjørende biler er et høyst relevant tema innenfor kunstig intelligens så her kan man diskutere mye 🙂 God struktur på innlegget har du som alltid. Her må du bare kjøre på som du alltid gjør – du skriver så godt! Fint at du også refererer til dine eldre innlegg – her må du gjerne og bruke hyperlink!

    Mitt lille pirk til deg i dag er bare en liten skrivefeil i den ene hyperlinken din. Her står det «Elemenst of AI» i stedet for «Elements of AI» 🙂

    Fortsett med det gode arbeidet! Jeg gleder meg til å lese mer 😀

Legg igjen en kommentar til Kim Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *