#3 kunstig intelligens – bør vi være bekymret?

#3 KUNSTIG INTELLIGENS – BØR VI VÆRE BEKYMRET?

Andre forelesning i digital markedsføring er nå historie, og vi befinner oss fortsatt i digitaliseringens verden. Den første blokken i faget digital markedsføring er som nevnt tidligere digital økonomi og forretningsmodeller, og i disse forelesningene fokuserer professor og foreleser Arne Krokan på digital økonomi, teknologi, samfunn og mennesker. Tema for denne forelesningen var helt i tråd med dette fokuset, da kunstig intelligens sto på planen. Dette er et svært aktuelt, nysgjerigghetsskapende og noe skremmende emne, som det absolutt er verdt å se litt nærmere på. 

Teknologisk fremgang og evolusjon er ikke et nytt fenomen, og med kunstig intelligens i stadig utvikling, er det vanskelig å forutsi hva fremtiden vår vil bringe. Arne åpnet forelesningen med utsagnet «maskiner tar over jobbene», og tok oss deretter med på en virtuell reise av hvordan ikke bare fremtiden vil se ut, men også hvordan nåtiden faktisk er. Han viste oss blant annet videoer av robothunder og selvkjørende busser som leverer post, kommersielle kjøkken med roboter som lager maten for deg, droner som leverer pizzaer til stranden, roboter som blir valgt som styremedlemmer i kinesiske selskaper og mennesker som gifter seg med roboter. Listen over oppgaver roboter kan gjennomføre var lang, og spørsmålene mine mange. Hvordan i all verden er dette mulig? Svaret på det er selvfølgelig kunstig intelligens. 

Kunstig intelligens

Kunstig intelligens, også kalt artificial intelligence, er et verdenskjent og mye omtalt begrep. Det dukker stadig opp artikler knyttet til temaet kunstig intelligens i mediebildet, og et middagsselskap uten en diskusjon om mulighetene og utfordringene kunstig intelligens kan by på, kommer man nesten ikke unna. Men kunstig intelligens oppfattes ofte ulikt, og fordi nye fagområder knyttet til kunstig intelligens stadig dukker opp grunnet teknologisk utvikling, har forskere hatt vanskeligheter med å finne en presis definisjon på begrepet. Til tross for dette finnes det enkle forklaringer som gir et godt bilde av hva kunstig intelligens handler om, slik som denne fra Deloitte: 

«Kunstig intelligens (AI) er teori og utvikling av datasystemer som er i stand til å gjennomføre oppgaver som vanligvis krever menneskelig intelligens.» Det vil si at informasjonsteknologien justeres av egen aktivitet, og på denne måten fremstår som intelligent. 

Maskinlære og roboter 

I følge Arne handler kunstig intelligens i stor grad om maskinlære. Enkelt forklart betyr dette at man lærer opp en maskin til å utføre ulike oppgaver eller ta beslutninger, uten noen form for menneskelig instruksjon. Maskinene bruker maskinlæringsalgoritmer, som bygger på modeller basert på eksempeldata. Dette kan for eksempel gjøres ved at maskinen skal klare å identifisere former, farger og elementer som skiller ulike objekter fra hverandre. Maskinlære kan skje på flere måter, men de tre vanligste er veiledet læring, ikke-veiledet læring og forsterkende læring. I følge IT-tekniker Jon Alfred Smith har gjennombrudd innenfor maskinlære «gjort kunstig intelligens til en av de viktigste teknologiene i dag». 

Robotene jeg nevnte ovenfor er satt sammen av mekanikk og kunstig intelligens, og årsaken til at utviklingen av roboter er raskere enn noen gang er i følge både Krokan og Smith nettopp gjennombruddet i maskinlære. På bakgrunn av at robotene er lært opp til å lære gjennom erfaring, vil de for hver eneste erfaring bli enda litt bedre. Dette gir da muligheten til å utføre arbeidsoppgaver på en mer effektiv og muligens bedre måte, uten å ta i bruk menneskelig intelligens eller arbeidskraft. Men i tillegg til å lage mat og levere post, hva kan kunstig intelligens, maskinlære og roboter brukes til? 

Bruksområder

Det finnes i følge Arne flere bruksområder for kunstig intelligens. Vi har de hverdagslige bruksområdene som for eksempel chat-bots, ansiktsgjenkjenning på telefonen og smarthøyttalere. Det finnes også mer avanserte teknologier, blant annet ørepropper som oversetter ord og setninger samtidig som du snakker, og roboter som kjenner igjen følelser og kan lese for barn. Kunstig intelligens gir oss muligheten til å analysere ansikter og kropper, og gjenkjenne bilder og tale. Med slike funksjoner har for eksempel markedsførere anledning til å utforme og lage personifiserte reklamer som er skreddersydd hver enkelt kunde. 

Smith mener også kunstig intelligens gir roboter mulighet til å kunne behandle lånesøknader i banker og at de kan styre ulike former for vareproduksjon. Innen medisin ser vi også at kunstig intelligens kan være, ikke bare nyttig, men livsnødvendig. I for eksempel USA har man tatt i bruk kunstig intelligens for å diagnostisere ulike sykdommer, blant annet hudkreft og lungebetennelse. Feildiagnostisering av lungebetennelse forekommer regelmessig, og om kunstig intelligens kan gi ekstra trygghet for både leger og pasienter, må man kunne si at det er en fordelaktig konsekvens.

Kunstig intelligens og komapasienter

Kunstig intelligens var også forskjellen på liv og død på et kinesisk militærsykehus i Beijing. En artikkel publisert i Dagbladet forteller hvordan leger og en AI-maskin kom frem til vidt forskjellige prognoser på en rekke komapasienter. I hele syv tilfeller der legene hadde gitt pasientene så dårlige prognoser at familiene hadde mulighet til å be om å avslutte behandlingen, mente AI-maskinen det motsatte og hadde rett. Alle syv pasientene våknet opp fra koma i løpet av et år. Å lese denne artikkelen var svært interessant og fascinerende. Har vi faktisk kommet til et punkt hvor maskiner kan redde liv?

AI-maskinen som ble brukt er utviklet av Det kinesiske vitenskapsakademiet for vitenskap, og skal være 90% nøyaktig. Doktor Song Ming, forsker ved vitenskapsakademiet, forklarer at maskinen tar utgangspunkt i de samme MR-bildene som legene undersøker, men at de kan «se» ting som er usynlig for det menneskelige øyet. Ved å måle små forskjeller i blodstrømmen kan man kartlegge hjerneaktivitet, men disse forskjellene er det ikke mulig for et menneske å oppdage. AI-maskinen har derimot denne funksjonen, og ved å undersøke forskjellene over lengre tid kan den oppdage ukjente mønstre. Fordi man benytter kunstig intelligens vil maskinen lære av seg selv, og den skal i teorien kunne bruke disse erfaringene til å bli bedre og bedre på slike undersøkelser. Forskerne legger samtidig til at en slik maskin aldri vil erstatte leger, men fungere som et verktøy som gjør det enklere for legene å ta riktige og bedre beslutninger. 

For å oppsummere kan man si at kunstig intelligens, maskinlære og roboter er teknologier som er kommet for å bli, og som kommer til å prege hverdagen vår i nær og fjern fremtid. Om denne teknologien noen gang kommer til å erstatte menneskelig arbeidskraft og overta jobbene våre er vanskelig å si, men om den stjeler noen, vil den så absolutt skape nye. Man kan vel si at det er det mest spennende, og eventuelt fryktinngytende, aspektet ved den teknologiske utviklingen, vi vet ikke helt hvor det bærer og hva fremtiden vil bringe! 

Marthe

Kilder

• Elements of AI
• Regjeringens strategier for kunstig intelligens
• Tre ting du må vite om kunstig intelligens
• Kunstig intelligens og maskinlæring
• Dagbladet